Norwich (H) lørdag 11/11-06

norwichVi tar fatt på den første av to strake hjemmekamper lørdag, og først ut er Norwich. De har også hatt en kort periode i rampelyset, og har funnet hverdagen ganske så tøff i cola-serien. Manager Nigel Worthington måtte gå omtrent samtidig som Robson, og ukjente Peter Grant har tatt over tømmene. Resultatene så langt denne sesongen har variert stort, og med Rob Earnshaw på topp, bør vi ikke ta lett på oppgaven som venter. Statistikken lagene mellom siden 1980 viser at vi har et overtak: V12 U7 T8.

 



hughes63
Lee Hughes

Siste ti møter:

PL 04/05 (B) 2-3 Kieran Richardson, Rob Earnshaw
PL 04/05 (H) 0-0
div.1 03/04 (B) 0-0
div.1 03/04 (H) 1-0 Jason Koumas
div.1 01/02 (H) 1-0 Danny Dichio
div.1 01/02 (B) 0-2
div.1 00/01 (B) 1-0 Lee Hughes (str.)
div.1 00/01 (H) 2-3 Neil Clement, Lee Hughes (str.)
div.1 99/00 (B) 1-2 Kevin Kilbane
div.1 99/00 (H) 1-1 Paul Ravendarby51

crichton51!
 

Det har vært en del målfattige oppgjør de siste årene, som dere ser har vi faktisk holdt nullen i fire av de fem siste. Det klarte vi ikke i siste møte, da vi meget ufortjent tapte 2-3 på
 hjemmebane i en sekspoengskamp i PL. Heldigvis endte sesongen godt den gangen, men etter at begge lagene rykket opp i 2004, er vi nå begge nede igjen. Tar vi bort Albions andre sesong i eliten i 2002/03 har vi møttes hvert år siden Norwich rykket ned i 1995. Mye jevne kamper lagene mellom i det siste, men 95/96 og 96/97 sesongene skiller seg litt ut. Først banket de oss 4-1 på The Hawthorns midt inne i vår rekke med elleve strake tap, returoppgjøret endte 2-2 på våren. I 96/97 sesongen var det vår tur til å yppe oss, selv om Norwich lå høyt over oss på tabellen hele sesongen. Før hjemmekampen 18. desember lå vi som nummer tjue, mens Norwich var på åttende plass. Formkurven til gjestene pekte imidlertid mot en jevn kamp, etter at de hadde falt ned fra andreplass med syv kamper uten seier. Vi var ikke så mye bedre med to trepoengere på fjorten forsøk, og manager Alan Buckley (denne uken ansatt for tredje gang i Grimsby!) satt litt utrygt i stolen. En liten trøst var at scoringene satt litt løsere enn tidligere i sesongen, åtte på de fire foregående kampene, men samtidig hadde vi også fått åtte imot og bare fem poeng.

Dette var laget Albion stilte med:

Paul Crichton;
Paul Holmes, Daryl Burgess, Julian Darby, Paul Agnew;
Ian Hamilton, Paul Groves, Richard Sneekes, David Smith;
Paul Peschisolido, Andy Hunt.
Innbyttere: Peter Butler (Sneekes 80), Bob Taylor, Kevin Donovan
 
Kampen begynte rolig, men etter tjuefem minutter fikk Albion et litt heldig mål. De fleste spillerne ventet på dommerens fløytesignal etter at Hunt var blitt tatt, men ballen spratt videre til Ian Hamilton, og han satte sikkert ballen forbi Bryan Gunn i Norwich-målet. Etter dette var det enveiskjøring mot Norwich-målet, og ett minutt før hvilen doblet Andy Hunt ledelsen med en flott heading etter et innlegg fra Holmes. Neste mål kom seks minutter etter pause da Pesch sendte Ian Hamilton fri, og han satte ballen i åpent mål etter å ha rundet keeper. Åpent var det også i gjestenes forsvar tolv minutter senere da nady Hunt fikk gå helt alene mot keeper etter svakt forsvarsspill. Paul Peschisolido også opp på siden av Hunt, og han fikk en enkel oppgave med å sette ballen i mål etter at en uegoistisk Hunt fikk Gunn til å legge seg ned. Bare to minutter senere var det 5-0, nå var det Andy Hunts tur igjen med et godt skudd fra seksten meter etter forarbeid av Paul Agnew. Ni minutter før slutt hadde Albion muligheten til å øke ytterligere etter at Hunt ble tatt av keeper Gunn. Hamilton og Hunt elle-mellet om hvem som skulle få sjansen til å fullføre et hat-trick, og førstnevnte vant. Straffen gikk imidlertid over mål, og spilleren fikk ikke sitt første hat-trick i karrieren. Ett minutt før slutt fikk Norwich et trøstemål, men i realiteten burde Albion hatt ti mål denne dagen, så overlegne var de, og de brant flere kjempesjanser.

norwich96
Andy Hunt lager 5-0 - Paul Agnew i bakgrunnen gjorde grovarbeidet

Etter denne kampen fortsatte målorgiene for Albion (3-3, 2-2, 4-1 i de tre neste, 4-2 borte mot Norwich i februar, Pesch hat-trick), men dessverre gikk omtrent halvparten av målene i eget nett, så klatringen på tabellen ble ganske beskjeden. Positivt var dog det faktum at vi endte opp med tre spisser på over ti mål i serien (Hunt og Pesch 15 hver, Bob Taylor 10), og Sneekes på åtte

Ser vi litt videre tilbake på kampene mot Norwich må vi tilbake til tidlig åtti-tall da begge klubbene lå i førstedivisjon. De rykket ned i 84/85, ett år før oss, men vant likevel begge oppgjørene den sesongen. I perioden 78-83 var vi ubeseiret i elleve kamper på rad. Som nevnt på denne web-siden tidligere denne uke var Norwich motstander 13. januar 1979 da vi klatret til topps på tabellen for første gang på 25 år, selv om det bare ble 1-1 på Carrow Road. Dessverre forsvant den gode formen ut av vinduet sammen med vinterværet den gangen. På den neste halvannen måneden fikk vi bare avviklet to seriekamper, og tapte begge, mot Liverpool og Leeds.