Bristol City (B) tirsdag 18/9-07

bristol-cityEtter to ukers pause er vi i gang igjen for fullt, tirsdag kveld blir det toppkamp på Ashton Gate i Bristol. Begge byens lag rykket opp i vår, men det er altså City som er oppe på nivå to for første gang på ni år. Noe overraskende har de altså plassert seg helt i toppen av tabellen så langt, men det har vært jevnt de ti gangene vi møttes på nitti-tallet, og det blir det sikkert igjen nå. V3 U3 T4 for oss.

quinn61Siste ti oppgjør:

98/99 div.1 (H) 2-2 Lee Hughes 2
98/99 div.1 (B) 3-1 Lee Hughes 2, James Quinn
94/95 div.1 (B) 0-1
94/95 div.1 (H) 1-0 selvmål
93/94 div.1 (B) 0-0
93/94 div.1 (H) 0-1
90/91 2.div (B) 0-2
90/91 2.div (H) 2-1 Gary Bannister, Graham Harbey
90/91 lc-1r (B) 0-1 eeo
90/91 lc-1r (H) 2-2 Gary Bannister, Gary Hackett
 

TaylorBobBristolC

Bristol City har i sin historie ni sesonger på øverste nivå, først fem tidlig i forrige århundre, og så hadde de sin siste storhetsperiode samtidig med oss, fra 1976 til 1980. Etter nedrykket i 1980 tok de strake veien ned til div.4, og lagene møttes ikke igjen før de var oppe igjen i div.2 i 1990. Da møttes vi imidlertid fire ganger, etter at de slo oss ut av ligacupen etter ekstraomganger i returmøtet på Ashton Gate. I serien ble det en seier hver, vi tok en rask revansj et par uker etter ligacuptapet. Seieren førte oss opp til en åttendeplass på tabellen, det høyeste vi kom denne sesongen. Bristol City på sin side kjempet på øverste halvdel helt til slutt, godt hjulpet av en viss Bob Taylor, som scoret ett av sine elleve seriemål mot Albion i 2-0 seieren i februar. Vikarierende manager Stuart Pearson i denne kampen ble snart avlastet av Bobby Gould, og vi trenger vel ikke fortelle hvorfor lagene ikke møttes sesongen etter. 


 
 
 

City holdt seg i divisjonen med to sesongerpå nederste halvdel. I 93/94 sesongen var vi tilbake på nivå 2, men fikk en kalddusj på The Hawthorns tredje juledag. Til stede på denne kampen var en liten forsamling fra Bristol Citys norske supporterklubb. Den nå nedlagte klubben hadde vel ikke allverdens av medlemmer, men gjorde det bra i min egen hjembygd Vennesla som har fostret to stykker, en av dem tilfeldigvis min egen lillebror. Diss to var altså til stede i jula 93, og fikk se Bristol City ta en sjelden seier på The Hawthorns (tredje gang på sytten forsøk).

City holdt seg rundt midten av tabellen hele sesongen, men vi slet tungt, og lå rett over streken da vi reiste til bortemøtet i påsken. Da hadde jeg selv funnet veien til England, og etter en uke på tur til Sheffield, Oxford og West Bromwich, i tillegg til sosialisering med kamerater i London som av en eller annen grunn holdt seg i hovedstaden hele turen, tok jeg meg en togtur vestover til Bristol. Her skjedde det ikke mye, Stuart Naylors strafferedning med hodet var høydepunktet i kampen for vår del. Heldigvis holdt vi plassen, og fikk møte City også neste sesong. 

bcity94Igjen var jeg på plass på tribunen, denne gangen på The Hawthorns i romjula 1994. Nok en gang var det ganske labert i målprotokollen, men da kampen begynte å ebbe ut fikk vi god hjelp av motstanderen og gressmatta, da Stuart Munros tilbakespill til keeper Keith Welch traff en tue, og spratt over sistnevntes ben som kun traff luft i sitt klareringsforsøk. Ballen trillet fint inn i mål med keeper og Bob Taylor halsende etter, og siden vi tapte 1-0 borte senere i sesongen var dette faktisk Albions eneste scoring på fem kamper mot City.

Da sesongen var slutt havnet City nest sist, og det tok dem tre sesonger å rykke opp igjen.
Det kolliderte med Lee Hughes’ utrolige 98/99 sesong, og City fikk smake fire scoringer imot fra fengselsfuglen som nå er fri, og i Oldham. To mål i første omgang gjorde grovarbeidet tidlig i sesongen, hjemmelagets redusering kom etter at james Quinn hadde lagt på til 3-0 i andre omgang. Det førte Albion opp på sjetteplass på tabellen etter to strake tap, men selv med Lee Hughes’ scoringer kom vi aldri høyere enn dette. Det så likevel verre ut for City, dette var ligakamp nummer åtte, og de stod fortsatt uten seier.

oktober kvittet de seg med manager John Ward, og ansatte frelseren selv som han raskt er blitt kjent som her på sørlandet, Benny Lennartsson. Det gikk ikke veldig bra som han selv også har innrømmet, det startet med 0-5 i Bradford, og 1-6 hjemme mot Wolves, men på vårparten fikk han i hvert fall ett poeng mot Albion på The Hawthorns. Lee Hughes fikset 1-0, men gjestenes egen toppscorer Ade Akinbiyi satte inn to må i andre omgang før Hughes reddet dagen for oss med en utlikning i siste spilleminutt. Lennartsson førte til slutt laget til bunns på tabellen, og fikk enveisbillett til Stavanger. Det var også det siste vi så av Bristol City, nå er altså begge lagene i toppen, med seier tar vi forbi dem, sesongens første borteseier bør være innen rekkevidde!!