Portsmouth (Wembley) Lørdag 5/4-08

ImageImageLørdag er det 26 år og to dager siden sist vi spilte en semifinale i FA-cupen, og det vil vel ikke overraske mange hvis det blir like lenge til neste gang. Derfor må vi gjøre det meste ut av det, og sikre oss vår første finale på 40 år! Klarer vi Pompey blir vi favoritter til å vinne bøtta, og vi kommer aldri til å få en slik sjanse igjen. Jeg tror det kan være en fordel for oss å være underdogs, presset er størst på Portsmouth, og jeg tror også vårt spill vil passe godt på den store fine gressmatta. Tapet i fjor bør være glemt, men historisk har vi gått på trynet de tre siste gangene vi har kommet så langt.


Image
programmet fra semifinalen i 1978
Våre semifinaler gjennom tidene:

1885/86 Small Heath 4-0
1886/87 Preston 3-1
1887/88 Derby Junction 3-0
1888/89 Preston 0-1
1890/91 Blackburn 2-3
1891/92 Nottingham Forest 1-1, 1-1, 6-2
1894/95 Sheffield Wed. 2-0
1900/01 Tottenham 0-4
1906/07 Everton 1-2
1911/12 Blackburn 0-0, 1-0 eeo
1930/31 Everton 1-0
1934/35 Bolton 1-1, 2-0
1936/37 Preston 1-4
1953/54 Port Vale 2-1
1956/57 Aston Villa 2-2, 0-1
1967/68 Birmingham 2-0
1968/69 Leicester 0-1
1977/78 Ipswich 1-3
1981/82 QPR 0-1

Image
John Wile i et berømt bilde fra 1978 semi'n
Tre ganger har vi altså vært i semifinalen siden cuptriumfen i 1968, og det har endt med tre tap. Forsøket vårt på å forsvare tittelen sesongen etter gikk ganske bra, men etter å ha slått ut Norwich, Fulham, Arsenal og Chelsea ble det full stopp mot svake Leicester som rykket ned fra div.1 ved sesongslutt. Allan Clarke scoret kampens eneste mål på Hillsborough tre minutter før slutt.

Så gikk det ni år før neste gang, denne gangen hadde vi gjort kål på Blackpool, Man Utd, Derby og Nottingham Forest før vi skulle møte Ipswich på Highbury. Vi lå høyt på tabellen, Ipswich langt nede, men
Brian Talbot trengte bare åtte minutter for å gi Ipswich ledelsen. Samtidig ga han John Wile en smell i hodet, og kapteinen vår spilte videre, blødende, med bind rundt hodet, mange av oss har sikkert sett bilde av dette tidligere. Albion prøvde å kjempe seg tilbake, men elleve minutter senere ble det i stedet 0-2 da Mick Mills scoret på en corner. John Wile slet med synet etter skaden, og ble til slutt tatt av banen etter en times spill til store protester fra ham selv, erstattet av Laurie Cunningham. Nå kom Albion virkelig inn i kampen igjen, og et skudd fra Cunningham ble stoppet av en hånd, og Tony Brown satte straffen i mål et kvarter før slutt. Håpet om en utlikning økte, men ti minutter senere gikk det i oppløsning da Mick Martin ble utvist, og etter nok en corner tre minutter før slutt headet John Wark inn 3-1.

Image
Ally Robertson var uheldig i 1982
Fire år senere var vi etablert i toppen av engelsk fotball, men resultatene i serien etter jul var elendige, kun en seier på ni kamper i februar og mars før møtet med QPR, igjen på Highbury. Denne gangen hadde vi slått ut Blackburn, Gillingham, Norwich og Coventry i en turnering som liknet litt på årets. Kvartfinalene besto av fem div.2 lag og tre div.1 lag. Av de tre gikk vi og Tottenham videre og trakk hvert sitt div.2 lag i seminalene. Tottenham fikk Leicester, mens vi altså fikk QPR som kjempet ganske høyt på tabellen en divisjon under oss. Dessverre klarte vi heller ikke nå å innfri favorittstempelet, og røk ut på et sent mål da en klarering fra Alistair Robertson spratt i kneet til Clive Allen og i mål.

Image
Sist gang vi vant! Birmingham i 1968
Bare en gang har vi vært virkelige underdogs slik som i år. I 1907 var vi i div.2 og tapte mot Everton fra div.1. i den historiske sesongen 1930/31 var vi også i div.2, men denne gangen var også semifinalemotstander Everton i div.2. Som historiebøkene sier: eneste klubben som har vunnet FA-cupen og rykket opp i samme sesong, Albion i 1931. Everton vant forresten div.2, mens vi ble nummer to. I år skal vi kanskje prøve ett hakk bedre. Vinner av Championship, og vinner av cupen?

Her følger noen linker til diverse artikler om Albions FA-cup historie:

Bob Hazell, QPR 1982

Alistair Robertson, WBA 1982