Watford (B) lørdag 15/8, 16:00

watfordVi tar turen til sørover, nesten til London, og nyopprykkede Watford, lørdag kl. 16.00. Der møter vi et lag, med en merkelig blanding engelskmenn, italienere og spanjoler. Den italienske familien Pozzo, som eier klubben, eier også Udinese og spanske Granada, og det har etter hvert blitt vanlig at spillere flyttes mellom klubbene ettersom det passer eierne. Ikke overraskende har det også vært god gjennomtrekk på trenere de siste årene, ny mann i sjefsstolen for 2015/16 er Quique Flores, den sjette i rekken etter at Pozzoene tok over sommeren 2012. Suksess har klubben likevel fått, med opprykk i vår.

 

Jeg skrev i 2009 litt om Watfords nyere historie, og kan likegodt repetere dette før vi går videre:

 Vår tidligere juniortrener Aidy Boothroyd fikk sparken for et år siden, og hans erstatter Brendan Rodgers ble headhuntet til Reading i sommer. Nyeste mann i sjefsstolen er skotten Malky MacKay, tidligere forsvarsspiller som det for noen år siden ryktes at var i Albions søkelys. Han har fått den noe utakknemlige jobben med å gjøre det Graham Taylor klarte to ganger, og Boothroyd en, nemlig å føre Watford opp i øverste divisjon. Første gang de klarte det endte det med andreplass i serien, bak Liverpool, i 1982/83. Fire sesonger med plasseringer midt på tabellen fulgte, supplert med en FA-cupfinale i 1984, før oppturen tok slutt med nedrykk i 1988, under lederskap av Dave Bassett, etter at Taylor hadde forlatt dem til fordel for Aston Villa. Åtte sesonger på nivå to fulgte før Glenn Roeder førte dem ned enda en divisjon. Graham Taylor vendte så tilbake, og tok klubben opp to divisjoner på to år, men klarte ikke å unngå sisteplass i Premier League i 1999/2000. Flere sesonger i div.1 fulgte før altså Aidy Boothroyd gjentok siste bedriften til Taylor, opprykk til PL, med påfølgende sisteplass. Dermed har vi konstatert at Watfords bedrifter de siste 25 år på mange måter kan sammenliknes med Albions. Hadde bare Graham Taylor akseptert Albions jobbtilbud i 1977 kunne ting vært så annerledes…

Nathan Ellington, Watfords rekordkjøpFra 2009 til 2012 hadde Watford tre sesonger midt på Championship-tabellen, men under Gianfraco Zola i 2012/13 endte de på tredjeplass, men tapte playoff-finalen 1-0 mot Crystal Palace. En ny sesong midt på tabellen fulgte, før Slavisa Jokanovic overtok foran 2014/15. Det endte med andreplass bak Bournemouth, og et nytt forsøk på å henge seg fast i Premier League, med ti nye spillere inn døra siden sesongslutt.

En oppramsing av alle våre oppgjør mot Watford viser noe som i hvert fall overrasket meg. Null tap på våre siste fjorten ligakamper mot dem. Et cuptap innimellom, et par tap i 94/95, og seks kamper til uten tap før det. Tre tap på siste tjuetre oppgjør, altså. Ikke verst, det må vi bygge videre på.

2009/10 CH (B) 1-1  Chris Brunt
2009/10 CH (H) 5-0  Jonas Olsson, Graeme Dorrans, Luke Moore, Gianni Zuiverloon, Simon Cox
2007/08 CH (H) 1-1  Leon Barnett
2007/08 CH (B) 3-0  Ishmael Miller, Kevin Phillips, Martin Albrechtsen
2003/04 div.1 (H) 3-1  Geoff Horsfield 2, Lee Hughes
2003/04 div.1 (B) 1-0  Lee Hughes
2002/03 FA-cup 4.rd (B) 0-1
2001/02 div.1 (H) 1-1  Danny Dichio
2001/02 div.1 (B) 2-1  Scott Dobie 2
2000/01 div.1 (H) 3-0  James Quinn, Lee Hughes, Neil Clement
2000/01 div.1 (B) 3-3  Lee Hughes, Espen Baardsen (selvmål), Jason Roberts
1998/99 div.1 (B) 2-0  Richard Sneekes, Mark Angel
1998/99 div.1 (H) 4-1  Lee Hughes 2, Kevin Kilbane, Fabian De Freitas
1995/96 div.1 (B) 1-1  Bob Taylor
1995/96 div.1 (H) 4-4  Bob Taylor 3, Richard Sneekes
1994/95 div.1 (H) 0-1
1994/95 div.1 (B) 0-1
1993/94 div.1 (B) 1-0  Daryl Burgess
1993/94 div.1 (H) 4-1  Andy Hunt 2, Ian Hamilton, Bob Taylor
1990/91 2.div (B) 1-1  Don Goodman
1990/91 2.div (H) 1-1  Graham Roberts (str.)
1989/90 2.div (H) 2-0  Chris Whyte, Gary Hackett
1989/90 2.div (B) 2-0  Chris Whyte, John Thomas
1988/89 2.div (B) 0-2
1988/89 2.div (H) 0-1
1985/86 1.div (H) 3-1  Imre Varadi, Steve Hunt (str.), Robbie Dennison
1985/86 1.div (B) 1-5  Imre Varadi
1984/85 1.div (B) 2-0  Garry Thompson, Gary Owen
1984/85 1.div (H) 2-1  Garry Thompson, David Cross
1984/85 L-cup (B) 1-4  David Cross
1983/84 1.div (B) 1-3  Romeo Zondervan
1983/84 1.div (H) 2-0  Garry Thompson, Cyrille Regis
1982/83 1.div (H) 1-3  Martin Jol
1982/83 1.div (B) 0-3 
1977/78 L-cup (H) 1-0 Tony Brown

John Thomas

Noen minnerike oppgjør har vi også hatt. Dave Bowler, ansvarlig for bl.a Albions kampprogram kom meg litt i forkjøpet med mimring, og dette bør leses i tillegg til min sak: LINK

Jeg får ta meg av et par andre kamper som jeg husker spesielt godt. I 1989/90 var manager Brian Talbot i gang med sin første fulle sesong, og det begynte ikke så bra. Kun to poeng på de første fire kampene ble heldigvis etterfulgt av seire mot Leicester (B) og Oxford (H). Så kom et skuffende 1-3 tap i første kamp i ligacupen hjemme mot Bradford City, og et par ligakamper til uten seier. 30. september 1989 spilte vi så borte mot West Ham, og dette ble min første Albion-kamp noensinne fra tribunen. West Ham var storfavoritter, men vi vant likevel 3-2 etter at vår 2-0 ledelse fra første omgang ble hentet inn etter pausen.  I midtuken var det returoppgjør borte mot Bradford i ligacupen, og en klassiker av en kamp endte til slutt 5-3 til Albion (hattrick av John Thomas), og vi gikk videre på bortemålsregelen. To borteseire på noen få dager, og lørdagen etter var det kamp i Watford.

Brian Talbot startet med disse elleve: Naylor, Bradley, Burgess, Talbot, Whyte, North, Barham, Bartlett, Thomas, McNally, Ford. Ikke så mye å velge mellom, med kun tolv skadefrie spillere…

Mark BarhamWatford hadde vunnet alle hjemmekampene til nå, men John Thomas fortsatte i det gode sporet og headet oss i ledelsen etter bare åtte minutter, innlegg fra Mark Barham etter en corner som ikke ble klarert. I pøsende regnvær hadde Albion stort sett kontroll resten av kampen, men manager Talbot måtte avverge to baller på streken. Etter 71 minutter avgjorde forsvarer Chris Whyte med sin heading som gjorde 2-0. Mark Barham igjen med assist, nå på frispark til lengste stolpe. Tre borteseire på åtte dager var et faktum. Trolig var dette også begynnelsen på slutten på Albion-karrierene til to av heltene fra denne uka. John Thomas endte opp med kun disse fire målene, på totalt 21 kamper (10 fra start). Mark Barham var signert på korttidskontrakt/prøve, men ble ikke noe mer og han endte med fem kamper, ingen mål. Tidligere var han i bl.a Norwich og fikk to landskamper mot Australia i 1983. Selv med denne vinden i seilene gikk det fort galt igjen. Kun tre seire på de neste seksten kampene frem til nyttår, inkludert hjemmetap mot Wolves i neste kamp, og vi klarte bare så vidt å holde plassen i divisjonen.

 

watfordHJ9596
Vi hopper så frem seks-syv år, og Alan Buckley sitter i managerstolen, sesongen 1995/96 har vært merkelig. En meget bra start, og vi ligger på andreplass på tabellen i slutten av oktober, taper hjemme mot et annet topplag, Millwall, ville gått til topps selv med seier. Etter Millwall taper vi ti ligakamper til på rad, klarer 0-0 mot Wolves, taper to kamper til, og ligger nest sist. Alan Buckley har i denne perioden signert en forlenget kontrakt, og så snur det helt. Siste nitten ligakamper, kun to tap. Det første av disse kom tidlig i mars, 0-1 borte mot Crystal Palace, og i midtuken etter var det hengekamp hjemme mot Watford, utsatt fra tidligere på vinteren. Fredagen før hadde Alan Buckley endelig fått signaturen til midtbanespilleren Richard Sneekes, etter et par ukers jobb med dette. Nederlenderen Sneekes var flasket opp i Ajax, kom nå fra Bolton som lå sist i Premier League, med flagrende langt, lyst hår.

Tabellen 9. mars 1996Alan Buckley stilte med disse elleve mot Watford, som lå helt sist på tabellen: Spink, Holmes, Nicholson, Sneekes, Burgess, Raven, Donovan, Gilbert, Taylor, Hunt, Hamilton.  

Et kvarter ut i kampen ledet vi allerede 2-0. Bob Taylor puttet etter tretten, og to minutter senere spilte Andy Hunt gjennom Sneekes, som ventet kaldt til keeper gjorde sin bevegelse, og satte sikkert inn 2-0. Før halvtimen var gått satte Taylor inn 3-0, og ting så fint ut. I løpet av åtte minutter, så det verre ut, Watford reduserte to ganger, og var farlige flere ganger før pause. Sneekes falt litt av i andre omgang, men tolv minutter før slutt gjorde han forarbeidet til Bob Taylors tredje mål (hans eneste hattrick i Albion-karrieren) og 4-2. Denne gangen holdt tomålsledelsen bare syv minutter, bortelaget kranglet inn to mål til, og kampen endte 4-4 til vår store fortvilelse. Selv husker jeg godt jeg jobbet kveldskift, og hørte på BBC radio i spiserommet i pausene. Overgangsnyheter kom ikke like raskt på den tiden, så litt overrasket var jeg over å høre et nytt navn nevnt.

En snau måned senere var det englandstur, jeg tok med min kommende frue til sin første kamp. Der briljerte Sneekes stort, og scoret begge målene borte i 2-0 seieren mot Portsmouth. At han så bra ut tror jeg kanskje også hjalp ham med å bli den store helten for nykomlingen på tribunen. Noen dager senere kom det andre tapet denne våren, 0-2 hjemme mot Luton, og fruen fikk vel et mer realistisk bilde på hvordan det var å være Albion-fan.

WatfordH9596poengborsWatfordH9596aftermatch