Stoke (B) lørdag 29/8, 16:00

Stoke City FC logoIkke nok med at vi hadde Port Vale fra Burslem, en av de seks landsbyene som ble slått sammen til byen Stoke-on-Trent i 1925, så reiser vi selv for å møte de store gutta fra byen på lørdag. Som vi kunne lese sist har vi klart å snu en dårlig statistikk mot Port Vale, til en god en. Mot Stoke, tja, litt bedre i hvert fall, men det skal heller ikke mye til. Som dokumentert på denne nettsiden tidligere, en rekke på tretti kamper fra 1989 til 2011 gav oss 2 seire, 8 uavgjorte og 20 tap. De to seirene kom etter hverandre. Etter atten uten seier slo vi dem i 3. runde i FA-cupen i 1998, og så i serien i 03/04, begge på hjemmebane. Åtte nye uten seier fulgte, før vi vel kan slå i bordet med en liten forbedring. Siste syv kamper, W2 D2 L3. (Ja, jeg liker WDL bedre enn VUT, er stolt anglofil…)

 

Siste seksten oppgjør (åtte mål for):

StokeVelaW  2014/15 (H) PL 1-0 Brown Ideye
L    2014/15 (B) PL 0-2
L    2013/14 (H) PL 1-2 Stephane Sessegnon
D   2013/14 (B) PL 0-0
D   2012/13 (B) PL 0-0
L    2012/13 (H) PL 0-1
W  2011/12 (B) PL 2-1 James Morrison, Graham Dorrans
L    2011/12 (H) PL 0-1
D   2010/11 (B) PL 1-1 Carlos Vela
L    2010/11 (H) PL 0-3
L    2008/09 (H) PL 0-2
L    2008/09 (B) PL 0-1
L    2007/08 (B) Ch. 1-3 Roman Bednar
D   2007/08 (H) Ch. 1-1 Leon Barnett
L    2006/07 (H) Ch. 1-3 Jason Koumas
L    2006/07 (B) Ch. 0-1

Ikke mye bra resultater her, altså, kun fire seire, og 27 mål på 37 kamper er vel også et stykke under snittet. I 4 av 37 kamper har vi scoret mer enn ett mål, to av disse er vunnet, de to øvrige seirene har endt 1-0.

littlestokeMen, først litt bakgrunnshistorie. Som med Port Vale, har våre sesonger overlappet ganske mye siden slutten av 80-tallet, og i Stokes tilfelle, enda lengre. Vår aller første seriekamp, i 1888, vant vi 2-0 borte mot Stoke. Etter dette har Stoke tilbrakt litt flere sesonger utenfor øverste divisjon enn oss, men fra 1963 til 1986, kun to sesonger nede på nivå to (77-79), mens vi har tre (73-76). 1985/86 rykket begge klubber ned til nivå to, sammen med Birmingham. Fire middels sesonger fulgte for Stoke (8.-13. plass) før de endte sist i 89/90, mens vi rykket ned sesongen etter. De endte på kvalik-plass i 91/92, da vi surret med Bobby Gould som manager, men rykket ikke opp. Det gjorde de derimot i 92/93, da vi fulgte med opp via playoff. Et par middels sesonger fulgte igjen, før en fjerdeplass i 95/96, og nytt nedrykk til nivå tre i 97/98. i 98/99 var Brian Little manager, men etter en god start gikk det dårligere, og han fikk fyken etter åttendeplass til slutt. Det fristet likevel Albion nok til å ansette ham som ny manager etter Stoke-legenden Denis Smith (400+ kamper fra 68 til 82) som ble sparket like før sesongstart. Little startet bra i Albion også, i hvert fall relativt, ni kamper uten tap, men syv av de var uavgjorte, og også her ble det sparken, før sesongen var ferdig. Ny mann i sjefsstolen i Albion ble nå Gary Megson. Hans forrige arbeidsgiver var Stoke, der han ble ansatt sommeren 1999 da Stoke først prøvde seg på Tony Pulis (men han valgte Bristol City) Megson beholdt jobben i Stoke i noen måneder inntil klubben fikk nye Islandske eiere, som umiddelbart hentet inn en landsmann til manager-jobben, Gudjon Thordarson, som huskes her i sør som mannen som ikke var i nærheten av å redde Start fra nedrykk i 2002, etter Stoke-jobben.

pulistoke

Nok om det, endelig fikk Albion suksess under Megson, og rykket opp til Premier League i 2002. Samme sesong rykket Stoke opp fra Div.2 til Div.1 etter seier mot Brentford i playoff-finalen. 2002/03 startet med Steve Cotterill som manager, men han sa opp etter tretten kamper for å bli assistent i Sunderland. Ny mann måtte inn, og denne gangen fikk de napp hos Tony Pulis, som hadde vært arbeidsledig i to år. Det ble nesten nedrykk, men resultatene bedret seg og Pulis fikk et par plasseringer på midten av tabellen før han fikk sparken i 2005 av et styre som mente han utnyttet det utenlandske (les: Islandske) spillermarkedet for dårlig. Johan Boskamp kom inn en sesong som manager, men da Peter Coates kjøpte ut Islendingene, var Tony Pulis velkommen tilbake. Han startet med 8.plass i 2007, og endelig, etter tjuetre år, var også Stoke tilbake i øverste divisjon, etter 2.plass i 2008. Her gjorde Pulis en god jobb, men utskjelt kampplan og spillertyper fikk de denne rekken med plasseringer: 12-11-13-14-13-9-9. En FA-cupfinale (tap mot Manchester City) fikk de også med seg, klubbens første i historien. Pulis sa takk for seg etter krangel med styret før 2013/14 sesongen. Et kort opphold på mindre enn en sesong, med gode resultater, i Crystal Palace fulgte for Pulis, før han igjen sa takk for seg, etter visstnok å ha blitt lovet for lite penger å handle for foran forrige sesong. Så etter noen måneders ferie ble han 1.1.15 den tredje manager siden 1998 som har styrt skuta i både Albion og Stoke.

StokeCupMed bare fire seire siden 1989, synes jeg vi må hylle de to lagene som faktisk klarte å slå Stoke i den forferdelige rekken på tretti kamper.  Først ute var Denis Smith’s gutter. Ray Harford hadde forlatt Albion til fordel for QPR tidlig desember 1997, etter en meget god start på sesongen, selv etter tap i de siste to kampene lå laget på fjerdeplass. Smith tok over på julaften, og startet med tap andre juledag 1-2 i Reading, etter bl.a et selvmål fra Andy McDermott ett minutt ut i kampen. Neste kamp var hjemme mot Stoke i serien, 1-1 (Andy Hunt) Noen dager senere ble FA-cup kampen mot samme lag utsatt, men 13. januar var været bedre og Denis Smith kunne stille med disse elleve:

Alan Miller, Paul Holmes, Shane Nicholson, Richard Sneekes, Shaun Murphy, Tony Dobson, Micky Evans, Ian Hamilton, Lee Hughes, Andy Hunt, Kevin Kilbane.

En mer offensiv lagoppstilling skal det mye til å se. Evans og Hunt foran, Kilbane og Hughes på hver sin ving, med Richard Sneekes på midtbanen. Stoke hadde tapt 0-7 mot Birmingham tre dager før, og i potten for det seirende laget lå en fjerderundekamp mot Aston Villa. Stoke startet best, men like før halvtimen var spilt dro Richard Sneekes til ballen på frispark og den gikk forbi muren, i mål, langs bakken. Fire minutter senere fikk han en ny sjanse, dro til fra rundt 25 meter og ballen gikk igjen i mål, nå nede i hjørnet, muligens via en motstander. Marco Gabbiadini kranglet inn en redusering etter en time, og da safet Smith umiddelbart med Peter Butler inn for Micky Evans. Tolv minutter før slutt avgjorde Kevin Kilbane kampen for Albion med en heading fra et Hughes-innlegg, og Denis Smith fikk sin første seier som Albion-manager. Det ble likevel ingen forsmak på gode tider, Villa-kampen endte 0-4, og Smith’s Albion vant bare fire kamper til resten av sesongen, men endte likevel så høyt som tiendeplass.

Video fra youtube - Albion-Stoke 3-1

StokeHStoke vant også fire kamper til våren 1997, men med et dårligere utgangspunkt rykket de ned, og vårt neste møte ble derfor først i 2003/04-sesongen. Gary Megson prøvde å komme seg opp igjen i Premier League, startet ille med 1-4 mot Walsall, men så gikk det bedre og vi stod med 5-1-2 etter åtte kamper. Stoke, under Tony Pulis, hadde startet middels, og selv uten ligaseier mot Stoke på atten kamper, må vi vel ha vært litt favoritter? Gary Megson stilte i hvertfall med disse elleve:

Russell Hoult, Bernt Haas, Neil Clement, James O’Connor, Thomas Gaardsøe, Phil Gilchrist, Sean Gregan, Jason Koumas, Andy Johnson, Rob Hulse, Scott Dobie.

Tre minutter ut i kampen vinner Koumas en corner, tar den selv, og inne i feltet prøver Andy Johnson å komme seg fri fra oppasser John Eustace. Normalt blåser dommeren frispark utover i slike situasjoner, men i dette tilfelle drar han opp det røde kortet til Eustace. Det virker vel urettferdig, så Johnson får også rødt, og vi har en illsint duo med Tony Pulis og Gary Megson på sidelinjen! Kampen åpnet seg i hvert fall, Albion dominerte, Jason Koumas var nærmest for oss før pause med et skudd fra tjuefem meter som traff tverrliggeren og spratt ut igjen på tjue meter. Koumas imponerte igjen litt ut i andre omgang da han kom seg forbi på høyresiden og la inn til Scott Dobie, som skjøt over for åpent mål, to meters hold. Ett minutt senere hadde han lært og da han fikk ballen på høyre fra Rob Hulse, satte han den sikkert i lengste hjørne bak Ed de Goey. Dobie kom i fokus igjen tjue minutter før full tid da han ble spilt gjennom av Neil Clement, og hakket ned ad Marcus Hall. Rødt kort nummer to for Stoke, men flere mål ble det ikke. Vi hadde slått Stoke for andre gang på to forsøk.

Video fra youtube - Albion-Stoke 1-0

Et tilbakeblikk på en førkamprapport fra 2006, som fokuserer på en stor seier fra 2006.

StokeHcupdobie

 

StokeH0304