Vinneren tar alltid alt.

Imageja er det slik. Denne skribenten mener sågar at alle som ikke holder med WBA er sauer. han har en god del gode poenger. Men også litt unyansert. Det er desverre silk at det dukker opp flere Albion fans når Albion gjør det bra også. Vel verdt en lang sommer diskusjon dette temaet. Fritt sakset fra Aftenposten uten å spørre om lov
MINDRETALL OG FLERTALL.
Vi mennesker er flokkdyr. Det viser seg ikke minst i fotballdebattene.
THOMAS JOHANSEN,
forskningsstudent, psykologi


De røde djevlene. Champions League-finalen er over, og det er et faktum at Manchester United (Man U) er kongene av Europa. I skrivende stund er det tungt å svelge, at nettopp de røde djevlene fra Nordvest-England nok en gang har vunnet verdens mest prestisjetunge trofé innen klubbfotballen.

 

Ronaldo var minutter fra å bli den store syndebukken. Spilleren som i prinsippet alene hentet ligatittelen hjem til Old Trafford med sine over 40 scoringer. Det er på det rene at når John Terry, i en så presset stund, så sikker som han kunne, gikk frem for å skyte lærkula i mål, så ba jeg nesten på mine knær om at han måtte score. Chelsea-patriotismen for mitt vedkommende handler mest om å utgjøre en promilles motvekt mot den store Man U-patriotismen som finnes rundt om.

 

Klubben i ens hjerte.

Hva er det som gjør at så mange tusen nordmenn akkurat velger Man U som klubben i sitt hjerte, og ikke Aston Villa? Hvorfor er det slik at utallige nordmenn "identifiserer" seg mer med Man U enn for eksempel med Everton?

 

Det kan ikke utelukkende være fordi Man U har kjøpt noen gråstein av nordmenn de siste årene (Før Man U-fansen hopper på barrikadene, må jeg si at det vel er et faktum at Solskjær mer eller mindre aldri var fast på Man U - Det er ikke for ingenting han ble kalt "Supersub").

 

Vi mennesker er flokkdyr. Vi er relativt enkle vesener, til tross for at vi gjennom evolusjonen har fått et meget komplekst organ som sitter mellom ørene.

 

Vi følger massen. Vi digger Levis-olabukse, McDonald's, filmen Titanic , stemmer Arbeiderpartiet (Men skifter til Høyre ved neste stortingsvalg, for det gjør alle andre), synes Pizza Grandiosa smaker bedre enn pizzaen i Napoli, ser "Gullrekka" på NRK om fredagskveldene og sist, men ikke minst, heier veldig mange på Man U, fordi akkurat det laget har vunnet mest av alle de siste 15 årene. Det er noe trygt og godt over hendelser som er forutsigbare. Når man er i harmoni med seg selv og med andre, føler vi trygghet. Å bli akseptert er en god følelse og desto større in-gruppen er, jo mer behagelig er det å slutte seg til den. Solidaritet og enighet er konsepter som assosieres med lykke og velbehag. Antagonisme og motgang skaper frykt og utrygghet.

 

Tenk så tungt, men samtidig så herlig, det må være å følge sitt kjære West Bromwich Albion rundt. Det ene året er man i Premier League, det andre året rykker man ned, for så å rykke opp igjen det tredje. Integritet, selvrespekt og stolthet er begreper som vanskelig kan forenes med det å følge massen.

 

Å kunne ha et personlig standpunkt og å ta et personlig valg, enten det er livsviktig eller uvesentlig, kan være vanskelig hvis andre skygger unna.

 

Mer interessant?

Så er spørsmålet; ville fotballen vært mer interessant hvis majoriteten ikke holdt med Man U, eller Juventus, eller Barcelona, for den sakens skyld? Svaret er selvfølgelig ja. Mer oppegående debatt og diskusjon, flere standpunkt, meninger og sider av samme sak ville i hvert fall blitt belyst.
Hva skal man diskutere med en Man U-tilhenger? "Ja, Ronaldo er god han.". "Jo da, Man U har et godt forsvar, har bare sluppet inn 22 mål i ligaen i år." "Jo, Ferguson er en bra manager, han har vunnet så mye.".

 

Derfor uteblir ofte den nyanserte fotballdebatten for Ola Nordmann.