Oppsummering av sesongen 2011-2012

Nå når enkelte av våre spillere retter tankene mot EM og landslagsspill, kan det være passende å oppsummere sesongen 2011-2012. Det var Hodgsons første fulle sesong og mange hadde relativt store forventninger. Dette var berettiget, vi hadde jo tross alt karret oss opp til 11. plass som nyopprykket lag sesongen før. En del enkle, personlige feil som ofte forekom i de bakre rekker ble luket ut og man kunne se på at våre spillere hadde ballen på egen tredjedel av banen uten å ha 113 på speeddial og hjertestarter i baklommen.

 

 

Før sesongstart i august, kom det noen nye fjes inn på The Hawthorns. Det var tre relativt kjente i Ben Foster, Marc-Antoine Fortuné og Shane Long, men også mer ubeskrevede blad som Billy Jones og Gareth McAuley. I tillegg kom en gammel helt, Zoltan Gera tilbake. Det har vist seg å være et godt overgangsvindu for vår del, der spesielt Foster og McAuley har utmerket seg positivt. MAF kom også i god form på slutten, samt at Jones og Long tidvis har glimtet til.

 

Så over til selve kampene. Det startet lovende med to knappe 1-2 tap mot Chelsea og ManU, der Long startet med et brak. Så møtte vi Stoke, som jo aldri lover godt. 0-1, tabbe av Foster og skulle kanskje ikke denne sesongen bli noe særlig likevel? Neste lyspunkt kom i oktober, der Wolves (2-0) og Aston Villa (2-1) ble slått på en uke! Hjemmeformen var imidlertid elendig, noe spesielt 1-2 mot Wigan viste i desember. Desember betyr overgangsvindu og jeg var i alle fall med i gruppen som håpet å få et alternativ til Shorey. Det kom, i form av Liam Ridgewell. Keith Andrews og en, for meg, ukjent Scott Allan kom også inn. Året avsluttes ved at vi er første lag i Premier League som får clean-sheet mot Man City etter 0-0-kampen på The Hawthorns.

 

21. januar slo vi Stoke for første gang på 9 år. 2-1 ble det etter en sen nettkjenning av Graham Dorrans. Dette var også første ligaseier i det nye året. Tre av sesongens absolutte høydepunkter finner vi rett etter hverandre i februar og mars. St. Peter scorer 5 mål på to kamper der Wolves blir ydmyket 5-1 på Molineux og Sunderland taper 4-0 på The Hawthorns. Kampen etter slår et heroisk Baggies Chelsea 1-0 på samme bane. Resten av mars er relativt grå sett med våre øyne.

 

April starter glitrende. Selv får jeg gleden av å være på The Hawthorns når Baggies slår Blackburn 3-0! Stappfullt og kjempestemning!  Et par kamper senere er det Peter Odemwingie som tar på seg maske foran øynene, stripete klær og leker røver. 1-0 og 3 poeng innkasseres på Anfield mot et Liverpool som kanskje hadde fortjent seieren litt mer enn oss :) Siste kamp er mot Arsenal på The Hawthorns. 2-3 ble det og man kan lure på om det hadde blitt det samme resultatet dersom noen andre hadde tatt plass mellom stengene. Vi ender i alle fall på 10. plass, vår beste plassering i Premier League noensinne!

Vi har dessverre mistet Hodgson til England, men søk etter ny manager pågår. Chris Hughton nevnes av og til. Jonas Olsson ble Fans' Player of the Season og Paul Scharner sitt mål mot Villa ble Fans' Goal of the Season. Peter Odemwingie ble toppscorer med 10 mål i Premier League.

 

Dette har altså vært en meget god sesong! Problemet er jo nå at både Odemwingie og Olsson vurderer sin fremtid samtidig som det er usikkert hvorvidt vi får signert Foster. Vi får håpe Mr. Peace fikser biffen.

 

Boing Boing!